

Publisert
Å starte et aksjeselskap er enklere enn mange tror, men rekkefølgen betyr noe. Gjør du det riktig fra starten, slipper du opprydding senere, og du får et selskap som er klart til å fakturere kunder og ansette folk.
Her er stegene fra idé til første regnskapsperiode, og hva du bør ha på plass før du sender første faktura.
Et aksjeselskap gir begrenset ansvar. Det betyr at du som eier normalt ikke hefter personlig for selskapets gjeld utover det du har skutt inn. Samtidig har et AS flere krav til regnskap og rapportering enn et enkeltpersonforetak.
For mange er AS det naturlige valget når virksomheten vokser, eller når det er risiko knyttet til driften. Er du usikker, les om enkeltpersonforetak eller AS først.
Stifterne signerer et stiftelsesdokument som blant annet viser aksjekapitalen, antall aksjer, hva aksjene koster og hvem som sitter i styret. Dokumentet er grunnlaget for registreringen, så det må være fullstendig.
Vedtektene er selskapets grunnregler og skal blant annet inneholde foretaksnavn, hva selskapet skal drive med og størrelsen på aksjekapitalen. Et AS må ha et styre med minst ett medlem, og kan i tillegg ha daglig leder.
Aksjekapitalen er minst 30 000 kroner. Den betales vanligvis inn på en egen konto i selskapets navn, og innbetalingen må bekreftes, for eksempel av banken. Bekreftelsen legges ved når selskapet registreres.
Pengene tilhører selskapet og kan brukes i driften etter at selskapet er registrert, for eksempel til utstyr eller de første utgiftene. De skal ikke tas tilbake til eieren uten at det skjer på riktig måte, som lønn, utbytte eller tilbakebetaling av lån.
Selskapet registreres i Foretaksregisteret gjennom Samordnet registermelding i Altinn. Her registrerer du også MVA og arbeidsgiverforhold når det blir aktuelt, så det lønner seg å tenke gjennom dette før du sender inn.
Registreringen må skje innen tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er signert. Når selskapet er registrert, får det organisasjonsnummer, og da kan du åpne driftskonto og begynne å fakturere i selskapets navn.
Små aksjeselskap kan velge bort revisjon når de er under bestemte grenser for driftsinntekter, balanse og antall ansatte. Det må i så fall stå i vedtektene eller vedtas av generalforsamlingen.
Velger du bort revisor, blir det enda viktigere at regnskapet føres riktig fra start. Se hvilke virksomheter som må ha revisor.
Gode rutiner fra første dag sparer deg for mye arbeid senere. Det handler om å holde selskapets økonomi helt adskilt fra din private, og om å få bilagene inn i regnskapet fortløpende.
Et regnskapsprogram med bankintegrasjon henter transaksjonene automatisk, og mange lar deg ta bilde av kvitteringen med mobilen. Da blir bokføringen en kort ukentlig jobb i stedet for en stor oppgave før fristen. Dette bør du ha på plass:
Når den avgiftspliktige omsetningen passerer 50 000 kroner i løpet av tolv måneder, må selskapet registreres for MVA. Fra da av skal du beregne MVA på salg og levere MVA-melding hver termin.
Ansetter du noen, må du levere A-melding hver måned, og yrkesskadeforsikring er påbudt for ansatte. Mange eiere tar også ut lønn selv, og da gjelder de samme reglene.
Et aksjeselskap har noen faste frister hvert år. Det lønner seg å legge dem inn i kalenderen med en gang:
| Oppgave | Frist |
|---|---|
| Aksjonærregisteroppgaven | 31. januar |
| Skattemelding | 31. mai |
| Generalforsamling | 30. juni |
| Årsregnskap til Regnskapsregisteret | 31. juli |
Se hele oversikten over regnskapsfrister, eller les hva vi gjør som regnskapsfører for AS.
Vi hjelper deg med oppstart, regnskapsprogram og gode rutiner fra første dag. Ta kontakt for en uforpliktende prat.
Ta kontakt