Å drive en virksomhet innebærer mange plikter, og spørsmålet om revisor dukker opp for de fleste bedriftseiere før eller siden. Svaret er ikke alltid like enkelt, for revisjonsplikten avhenger av både størrelsen på virksomheten og hvilken organisasjonsform du har valgt.
Hovedregelen er enkel: alle virksomheter som er lovpålagt å levere et revidert årsregnskap, må benytte seg av en godkjent revisor. Det er altså ikke et spørsmål om valg, men om plikt.
Revisorloven slår fast at revisjonsplikten følger kravet om revidert årsregnskap. I praksis betyr dette at en rekke virksomheter automatisk faller inn under regelen, men det finnes også særregler for spesifikke bransjer og selskapsformer.
Alle foretak som er underlagt Finanstilsynet er revisjonspliktige, uavhengig av størrelse. Det gjelder også aktører i regulerte bransjer som advokater, eiendomsmeglere og regnskapsførere, som har revisorplikt av andre årsaker enn omsetning alene.
For aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper gjelder revisjonsplikt dersom minst ett av følgende kriterier er oppfylt: omsetningen overstiger 6 millioner kroner per år, selskapet har mer enn 10 årsverk, eller balansesummen er over 23 millioner kroner.
Oppfyller selskapet ingen av disse tre kravene, kan generalforsamlingen fatte vedtak om at revisjonen fravikes. Dette er et aktivt valg som må formaliseres og protokollføres.
Et enkeltpersonforetak utløser revisjonsplikten ved noen noe høyere terskler. Plikten inntrer dersom foretaket har en omsetning på over 5 millioner kroner, en samlet eiendelverdi over 20 millioner kroner, eller mer enn 20 ansatte målt i årsverk. Det er verdt å merke seg at revisjonsplikten gjelder fra og med året etter at terskelen ble passert.
Noen selskapsformer faller normalt utenfor revisjonsplikten så lenge de holder seg under de nevnte grenseverdiene. Dette gjelder blant annet enkeltpersonforetak, mindre aksjeselskaper og ansvarlige selskaper, samvirkeforetak og norskregistrerte utenlandske foretak (NUF).
Selv om disse ikke er pliktige til å ha revisor, velger mange av dem å engasjere en uansett, for å sikre kvaliteten på regnskapet og bygge tillit overfor banker og samarbeidspartnere.
En revisors primæroppgave er å gå gjennom årsregnskapet og vurdere om det gir et rettvisende bilde av virksomhetens økonomi. Revisoren sjekker at tallene stemmer, at regnskapet er utarbeidet i tråd med gjeldende regnskapsregler og at frister er overholdt.
Etter gjennomgangen utarbeider revisoren en revisjonsberetning. Dette dokumentet er ment for eiere, ansatte, kreditorer, banker og offentlige myndigheter, og fungerer som en uavhengig bekreftelse på at den rapporterte økonomiske situasjonen er korrekt. Eventuelle avvik eller merknader fremgår tydelig av beretningen.
I tillegg til den formelle revisjonsrollen fungerer mange revisorer som rådgivere, og hjelper virksomheter med å forbedre rutiner, vurdere risiko og navigere i skatte- og avgiftsspørsmål.
Tittelen revisor er beskyttet i Norge. For å kalle seg statsautorisert revisor kreves det en mastergrad innen revisjon eller regnskap, kombinert med minst tre års godkjent praksis. Et sentralt krav er uavhengighet: revisoren kan ikke ha tilknytning til virksomheten han eller hun reviderer, og jobber derfor som regel i revisjonsfirmaer eller i offentlig forvaltning.
Prisen for revisortjenester varierer etter omfang og kompleksitet. Noen revisorer fakturerer per time, gjerne fra 1 800 kroner og oppover, mens andre tilbyr fastprisavtaler for definerte oppdrag. For de fleste mindre virksomheter vil en fastprisavtale gi best forutsigbarhet, mens timepris kan lønne seg hvis behovet er begrenset og sporadisk.
Det lønner seg å innhente tilbud fra flere revisorer og sammenligne hva som faktisk inngår i prisen, ikke bare selve revisjonen, men også eventuell rådgivning og løpende oppfølging gjennom året.
Revisors arbeid har stor betydning for virksomhetens økonomi og omdømme, og kvaliteten på arbeidet må holde et høyt nivå. Opplever du at revisor ikke har utført oppdraget tilfredsstillende, har du mulighet til å fremme en klage.
Klager behandles av en egen klagenemnd for revisorer og regnskapsførere. Nemnda er satt sammen for å sikre juridisk kvalitet og upartisk behandling. Hvis klagen din tas til følge, har du rett til å få årsregnskapet revidert på nytt av en annen revisor, og du skal ikke belastes for arbeidet den første revisoren utførte.
Revisjonsloven inneholder egne bestemmelser om opphør av revisoroppdrag, og oppsigelsesretten gjelder begge veier. Vilkårene for oppsigelse er som regel nedfelt i den skriftlige avtalen mellom selskapet og revisoren, og oppsigelse skal alltid skje skriftlig.
Typiske grunner til at et selskap avslutter revisorsamarbeidet er at virksomheten ikke lenger oppfyller de lovpålagte kravene, at selskapet skal avvikles, eller at man ønsker å bytte til en annen revisor. Det er imidlertid viktig å kjenne til at man ikke kan avvikle avtalen uten saklig grunn. Revisoren har rettigheter som arbeidstaker og oppdragstaker, og begge parter bør forholde seg til dette på en ryddig måte.
Revisjonsplikten i Norge er knyttet til virksomhetens størrelse og organisasjonsform. For aksjeselskaper utløses plikten ved omsetning over 6 millioner kroner, mer enn 10 årsverk eller en balansesum over 23 millioner kroner. Enkeltpersonforetak har noe høyere terskler, men følger samme prinsipp. Noen bransjer er revisjonspliktige uansett, blant annet gjennom Finanstilsynets regelverk.
En statsautorisert revisor er en uavhengig fagperson som kontrollerer at årsregnskapet er korrekt og i samsvar med gjeldende lover og god regnskapsskikk. Er du misfornøyd med jobben som er gjort, finnes det et klagenemndsystem som sikrer at saken din blir behandlet på en rettferdig måte. Å velge riktig revisor fra starten, og forstå hva du betaler for, er en god investering i virksomhetens troverdighet.
