God regnskapsskikk – forkortet GRFS – er det overordnede kvalitetskravet i norsk regnskapsrett. Begrepet stammer fra regnskapsloven § 4-6 og innebærer at regnskapet skal utarbeides i samsvar med de til enhver tid gjeldende normer for god faglig praksis innenfor regnskapsføring.
I praksis betyr det at det ikke er nok å følge lovens bokstav – regnskapet skal også gi et rettvisende bilde av virksomhetens finansielle stilling og resultat. GRFS er dermed et dynamisk begrep som utvikler seg i takt med samfunn, lovverk og bransjepraksis.
Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) utvikler og vedlikeholder de regnskapsstandardene som til enhver tid definerer hva god regnskapsskikk innebærer for norske virksomheter.
GRFS er ikke ett enkelt krav, men en samling av grunnleggende prinsipper som til sammen skal sikre at regnskapet er pålitelig, sammenlignbart og relevant for brukerne. Disse prinsippene er nedfelt i regnskapsloven og utdypet i regnskapsstandardene fra NRS.
Transaksjonsprinsippet sier at alle transaksjoner skal regnskapsføres til verdien på transaksjonstidspunktet. Det betyr at du ikke kan utsette en inntektsføring til pengene faktisk kommer inn på konto – det avgjørende er når den underliggende hendelsen finner sted.
Opptjeningsprinsippet krever at inntekter resultatføres når de er opptjent, uavhengig av betalingstidspunktet. Sammenstillingsprinsippet sier at kostnader skal belastes i samme periode som de tilknyttede inntektene, slik at regnskapet viser den reelle sammenhengen mellom innsats og resultat.
Forsiktighetsprinsippet betyr at urealiserte tap skal regnskapsføres, mens urealiserte gevinster ikke kan tas med før de er sikre. Dette prinsippet skal beskytte interessenter mot at regnskapet maler et for optimistisk bilde av virksomhetens situasjon.
Konsistensprinsippet krever at bedriften bruker de samme regnskapsprinsippene fra år til år, slik at regnskapene er sammenlignbare over tid. Endrer du prinsipp, skal dette opplyses om og effekten beregnes, slik at brukere av regnskapet kan justere for endringen.
| Prinsipp | Kort forklart |
| Transaksjonsprinsippet | Regnskapsføres til verdi på transaksjonstidspunktet |
| Opptjeningsprinsippet | Inntekter tas med når de er opptjent, ikke ved betaling |
| Sammenstillingsprinsippet | Kostnader matches mot tilhørende inntekter |
| Forsiktighetsprinsippet | Urealiserte tap tas med, urealiserte gevinster ikke |
| Konsistensprinsippet | Samme metoder fra år til år for sammenlignbarhet |
| Fortsatt drift | Forutsetningen om at virksomheten drives videre |
Selv om virksomheten følger alle enkeltprinsipper, kan regnskapet mangle det rettvisende bildet hvis presentasjonen er villedende. I slike tilfeller sier regnskapsloven at et rettvisende bilde går foran enkeltreglene – et prinsipp som kalles «true and fair view-override».
Et rettvisende bilde betyr at regnskapet verken overdriver eller underdriver virksomhetens finansielle stilling. Brukerne av regnskapet – eiere, långivere, Skatteetaten og samarbeidspartnere – skal kunne stole på at tallene reflekterer virkeligheten.
Alle virksomheter med regnskapsplikt etter regnskapsloven er forpliktet til å følge GRFS. Det gjelder aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, ansvarlige selskaper over en viss størrelse, stiftelser og en rekke andre organisasjonsformer.
Selv virksomheter som ikke er regnskapspliktige, men som har MVA-registrerte aktiviteter, bør forholde seg til GRFS-prinsippene for å sikre korrekt rapportering til Skatteetaten.
Brudd på god regnskapsskikk kan få alvorlige følger. Styret og daglig leder kan bli personlig ansvarlige for feil i regnskapet, og i grove tilfeller er regnskapsmanipulasjon straffbart etter regnskapsloven § 8-5.
Under et bokettersyn vil Skatteetaten kontrollere om regnskapet er ført i henhold til GRFS. Avvik kan medføre etterberegning av skatter og avgifter, tilleggsskatt og i ytterste konsekvens anmeldelse. En autorisert regnskapsfører er din beste forsikring mot slike situasjoner – se hva en regnskapsfører gjør for å forstå omfanget av ansvaret.
Autoriserte regnskapsførere er underlagt regnskapsførerlovens krav om å utføre oppdrag i samsvar med god regnskapsføringsskikk. Dette er et strengere krav enn det som gjelder for virksomheter som fører regnskapet selv, og innebærer faglig oppdatering og etterlevelse av NRS-standardene.
En autorisert regnskapsfører plikter å varsle kunden dersom det oppdages forhold som strider mot god regnskapsskikk. Skillet mellom regnskapsfører og revisor er viktig å kjenne til – revisoren kontrollerer regnskapet i ettertid, mens regnskapsføreren er med og utarbeider det løpende.
NRS er det faglige organet som utvikler regnskapsstandardene (NRS-ene) som utdyper hva god regnskapsskikk betyr for ulike typer transaksjoner og bransjer. Disse standardene er ikke lover, men anses som autoritativ tolkning av GRFS og følges av alle seriøse aktører.
For små foretak finnes det egne regler kalt God regnskapsføringsskikk (GRFS) for oppdragsansvarlige regnskapsførere, som er noe enklere enn de store standardene. Det er viktig å ikke blande disse begrepene – kontakt gjerne en regnskapsfører for avklaring av hva som gjelder din virksomhet.
God regnskapsskikk er ikke bare en formalitet – det er fundamentet som all pålitelig finansiell rapportering hviler på. Prinsippene om opptjening, sammenstilling, forsiktighet og konsistens sikrer at regnskapet gir et rettvisende bilde som alle interessenter kan stole på. For styret og daglig leder er det et personlig ansvar å påse at virksomheten etterlever GRFS, og det er en ansvarsfull oppgave som krever faglig kompetanse.
Den sikreste måten å overholde god regnskapsskikk på er å benytte en autorisert regnskapsfører med oppdatert kunnskap om NRS-standardene. God regnskapsskikk og et korrekt årsregnskap henger uløselig sammen – og begge deler er avgjørende for virksomhetens troverdighet overfor banker, investorer og offentlige myndigheter.
