Mange som driver bedrift i Norge spør seg om de faktisk må føre regnskap. Det korte svaret? Det kommer helt an på hva slags virksomhet du har og hvor stor den er.
Alle aksjeselskaper, borettslag og stiftelser har regnskapsplikt i Norge. Enkeltpersonforetak og andre selskapsformer får regnskapsplikt når de passerer visse størrelsesgrenser. For enkeltpersonforetak gjelder dette hvis bedriften har eiendeler for over 20 millioner kroner eller har flere enn 20 årsverk. Ansvarlige selskaper må føre regnskap hvis de har mer enn 5 millioner i salgsinntekt eller over 5 ansatte.
Har du regnskapsplikt, må du utarbeide et årsregnskap med resultat, balanse og noter. Dette er strengere enn bare bokføringsplikt, som gjelder for de fleste som omsetter for mer enn 50 000 kroner i løpet av tolv måneder.
Her får du en gjennomgang av reglene for ulike virksomhetstyper og hva regnskapsplikten faktisk innebærer i praksis.
Regnskapsplikten i Norge gjelder ikke alle likt. Den avhenger av organisasjonsform, størrelse og hvilken type aktivitet du driver.
Noen selskaper må alltid føre regnskap. Andre får først plikt når de passerer bestemte grenser.
Regnskapsloven setter opp konkrete kriterier for hvem som må føre årsregnskap. Mange selskapsformer får regnskapsplikt automatisk, uansett størrelse.
Andre får plikt basert på omsetning, antall ansatte eller verdien av eiendeler. Du må passere størrelsesgrensene to år på rad før regnskapsplikten slår inn.
Dette gjelder særlig for enkeltpersonforetak og ansvarlige selskap. Går du under grensen to år på rad, slipper du regnskapsplikten igjen.
For enkeltpersonforetak blir du regnskapspliktig hvis eiendelene overstiger 20 millioner kroner eller hvis du har over 20 årsverk i snitt. Ansvarlige selskap (ANS og DA) får plikt hvis salgsinntekten er over 5 millioner kroner, over 5 årsverk, flere enn 5 deltakere, eller når deltakere er juridiske personer med begrenset ansvar.
Alle aksjeselskap (AS) og allmennaksjeselskap (ASA) må alltid føre regnskap etter regnskapsloven. Dette gjelder uansett hvor store de er eller hvor mye de omsetter for.
De må utarbeide årsregnskap og sende det til Regnskapsregisteret.
Selskaper med ubetinget regnskapsplikt:
Samvirkeforetak og økonomiske foreninger får regnskapsplikt hvis salgsinntekten er over 2 millioner kroner. Eierseksjonssameier med 21 eller flere seksjoner må også føre regnskap.
Andre foreninger blir regnskapspliktige når eiendelene overstiger 20 millioner kroner eller når antall ansatte passerer 20 årsverk i gjennomsnitt.
Utenlandske foretak (NUF) som driver næring i Norge eller på norsk sokkel må føre regnskap hvis de er skattepliktige til Norge. Dette skal sikre at alle som driver virksomhet på norsk territorium følger de samme reglene.
Små foretak har enklere krav til hva årsregnskapet må inneholde, men de har fortsatt regnskapsplikt når de oppfyller kriteriene.
Enkeltpersonforetak under grenseverdiene slipper regnskapsplikt, men må føre bok hvis omsetningen overstiger 50 000 kroner de siste 12 månedene.
Revisorer, regnskapsførere og eiendomsmeglere har alltid regnskapsplikt fordi Finanstilsynet fører tilsyn med dem. Det spiller ingen rolle hvor stor virksomheten er.
Andre virksomheter kan også få regnskapsplikt på grunn av spesielle bestemmelser i andre lover.
Deltakerlignende selskap behandles litt forskjellig, avhengig av hvem som er med og hvor store de er. Når deltakerne er juridiske personer med begrenset ansvar, slår regnskapsplikten inn automatisk.
Hvis du ikke leverer årsregnskap når du har regnskapsplikt, bryter du regnskapsloven. Regnskapsregisteret kan gi deg gebyrer og andre sanksjoner.
Manglende levering kan skade omdømmet ditt og trekke ned kredittverdigheten. For aksjeselskaper kan det bli skikkelig alvorlig.
Styret og daglig leder har personlig ansvar for at regnskapet føres. Vedvarende brudd kan faktisk føre til tvangsoppløsning av selskapet.
Skatteetaten krever også regnskap som grunnlag for skatteberegning. Uten skikkelig dokumentasjon blir det vanskelig å fastsette riktig skatt.
Dette gjelder alle regnskapspliktige virksomheter som driver næring i Norge.
Regnskapsføring i Norge følger strenge krav i regnskapsloven og bokføringsloven. Du må føre løpende bokføring og lage et fullstendig årsregnskap med bestemte elementer.
Du må også holde orden på bilag og sende inn dokumentasjon til Skatteetaten og Brønnøysund.
Alle næringsdrivende har bokføringsplikt etter bokføringsloven. Det betyr at du må registrere og dokumentere alle økonomiske transaksjoner løpende gjennom året.
Du må følge god regnskapsskikk og ta vare på alle faktura, kvitteringer, kontrakter og andre bilag. Regnskapsplikt går et hakk lenger.
Virksomheter med regnskapsplikt må utarbeide et komplett årsregnskap, bestående av flere dokumenter. Har du bare bokføringsplikt, holder det med et forenklet regnskap som grunnlag for skattemeldingen.
Forskjellen handler altså om hvor mye dokumentasjon som kreves. Du kan være bokføringspliktig uten å være regnskapspliktig, men hvis du har regnskapsplikt, må du også føre bøker.
Et årsregnskap for regnskapspliktige må minst inneholde:
Større virksomheter må også legge ved en kontantstrømoppstilling som viser pengebevegelser inn og ut av selskapet.
Noen må lage bærekraftsrapport hvis de er store nok. Finansregnskapet skal gi et rettvisende bilde av økonomien.
Du må dokumentere alle tall med bilag som faktura og kvitteringer. Regnskapssystemet må være sikkert og sørge for sporbarhet.
Regnskapspliktige virksomheter må sende inn årsregnskapet til Regnskapsregisteret i Brønnøysund innen seks måneder etter regnskapsårets slutt.
Du gjør dette elektronisk gjennom Altinn. Etter registrering blir årsregnskapet offentlig tilgjengelig.
Du må også levere skattemelding til Skatteetaten, basert på regnskapstallene. Denne viser hvor mye skatt virksomheten skal betale.
Mva-melding skal inn jevnlig, ofte annenhver måned for de fleste som er registrert i merverdiavgiftsregisteret.
Har du revisjonsplikt, må en godkjent revisor revidere årsregnskapet før du sender det inn. Revisjonsberetningen følger med.
Utenlandske foretak som driver virksomhet i Norge må ofte lage filialregnskap.
Daglig leder eller styret har det ultimate ansvaret for at virksomheten følger reglene for regnskapsføring.
De må passe på at bokføringen er oppdatert. Det er også deres jobb å sørge for at årsregnskapet blir klart i tide.
Mange virksomheter velger å bruke en autorisert regnskapsfører til å håndtere den daglige bokføringen. Ofte lar de også regnskapsføreren utarbeide årsregnskapet.
Finanstilsynet gir regnskapsførere godkjenning. Regnskapsføreren må passe på at arbeidet følger god regnskapsskikk.
En revisor fungerer som en uavhengig kontrollør. Revisoren vurderer om årsregnskapet faktisk gir et rettvisende bilde.
Hvis virksomheten har revisjonsplikt, må den engasjere revisor. Finanstilsynet følger opp både regnskapsførere og revisorer for å sikre kvaliteten i bransjen.
