Balansen er et øyeblikksbilde av bedriftens økonomiske stilling på en bestemt dato, typisk 31. desember ved årsslutt. Mens resultatregnskapet viser inntekter og kostnader over en periode, viser balansen hva selskapet eier og skylder akkurat da linjen ble trukket. De to henger tett sammen: årets resultat påvirker egenkapitalen i balansen.
Balansen har to sider som alltid går opp i null mot hverandre. På den ene siden står eiendelene (aktiva). På den andre siden står egenkapital og gjeld (passiva), som forteller hvordan eiendelene er finansiert. Denne sammenhengen kalles balanselikningen.
Eiendeler = Egenkapital + Gjeld
Likningen holder alltid. Kjøper selskapet en maskin for 100 000 kroner med banklån, øker eiendelene (maskin) og gjelden (lån) like mye. Betaler selskapet ned lånet med egne penger, faller både en eiendel (bank) og gjelden, og balansen går fortsatt opp. Det er derfor den kalles en balanse.
Eiendelene deles inn i to hovedgrupper etter hvor lenge de er ment å være i virksomheten: anleggsmidler og omløpsmidler.
Anleggsmidler er eiendeler som er ment til varig eie eller bruk i virksomheten. De brukes over flere år og gir verdi over tid. Eksempler er bygninger, maskiner, biler, inventar og immaterielle verdier som goodwill eller patenter.
Varige driftsmidler avskrives normalt over levetiden. Vil du forstå hvordan verdien reduseres i regnskapet, kan du lese om avskrivninger og saldoavskrivning.
Omløpsmidler er eiendeler som er ment å bli omgjort til penger i løpet av kort tid, normalt innen ett år. Hit hører varelager, kundefordringer og bankinnskudd.
Omløpsmidlene sier mye om selskapets likviditet, altså evnen til å betale regningene når de forfaller. Forskjellen mellom likviditet og resultat er viktig å forstå; det utdyper vi i artikkelen om likviditet vs. resultat.
Høyresiden av balansen viser hvor pengene til eiendelene kommer fra. Enten er de finansiert av eierne (egenkapital) eller av andre (gjeld).
Egenkapitalen er den delen av eiendelene som eierne selv har finansiert, pluss opptjent overskudd som ikke er delt ut. For et aksjeselskap består egenkapitalen typisk av innskutt egenkapital (aksjekapital og eventuell overkurs) og opptjent egenkapital (annen egenkapital fra tidligere års resultater).
Egenkapitalen er en buffer mot tap og et mål på soliditet. Et AS har et lovbestemt minstekrav til aksjekapital, sjekk gjeldende beløp hos Altinn eller Brønnøysundregistrene.
Blir egenkapitalen for lav i forhold til virksomhetens omfang, har styret i et AS en handleplikt etter aksjeloven, da gjelder det å ha oversikt og handle i tide.
Gjeld er alt selskapet skylder andre. Den deles gjerne i langsiktig gjeld (som forfaller senere enn ett år, for eksempel banklån og pantelån) og kortsiktig gjeld (som forfaller innen ett år, for eksempel leverandørgjeld, skyldig mva og skyldig lønn).
Å skille mellom kortsiktig og langsiktig gjeld er nyttig når du vurderer om selskapet kan betale sine nærmeste forpliktelser.
Balansen bygger seg opp gjennom hele året, transaksjon for transaksjon. Hver eneste postering i regnskapet føres etter prinsippet om dobbelt bokføring: hver hendelse påvirker minst to kontoer, slik at debet alltid er lik kreditt.
Det er nettopp derfor balansen alltid går opp. Selger selskapet en vare på kreditt, øker kundefordringene (en eiendel) samtidig som salgsinntekten øker, og resultatet, som til slutt havner i egenkapitalen.
Ved årsslutt hentes saldoene fra alle balansekontoene og settes opp i formen du ser i årsregnskapet. Kvaliteten på balansen avhenger derfor helt av den løpende bokføringen: er postene ført på feil konto gjennom året, blir balansen misvisende. God orden i bilag og avstemminger underveis gjør årsoppgjøret langt enklere.
Hvordan eiendeler og gjeld verdsettes i balansen, styres av regnskapsloven og god regnskapsskikk. Anleggsmidler føres normalt til anskaffelseskost med fradrag for avskrivninger, mens omløpsmidler vurderes til det laveste av kostpris og virkelig verdi.
Reglene skal sikre at balansen gir et forsvarlig bilde av verdiene. Vil du forstå prinsippene bak, kan du lese om god regnskapsskikk (GRFS).
Sum eiendeler skal alltid være lik sum egenkapital og gjeld. Går ikke balansen opp, er det en feil i regnskapet som må rettes før årsregnskapet kan avlegges.
Tallene i balansen blir langt mer nyttige når du regner ut noen enkle nøkkeltall. Her er de viktigste å kjenne til:
Hva som er "gode" verdier, varierer med bransje og selskapets fase. En nystartet virksomhet har ofte lavere egenkapitalandel enn et etablert selskap. Ønsker du å tolke tallene i din egen bedrift, kan en rådgiver hjelpe deg å sette dem i sammenheng.
Balansen er ikke bare et krav i årsregnskapet, den er et av de viktigste styringsverktøyene du har. Banker, investorer og leverandører ser på balansen når de vurderer om selskapet er kredittverdig. En sunn egenkapitalandel gjør det enklere å få lån og bedre betingelser.
Balansen danner også grunnlaget for viktige beslutninger, for eksempel om selskapet har fri egenkapital til å dele ut utbytte. Reglene for lovlig utbytte tar utgangspunkt nettopp i balansen; les mer i vår artikkel om lønn vs. utbytte for AS-eiere.
Ved å følge utviklingen i balansen fra år til år fanger du opp signaler tidlig, for eksempel voksende kortsiktig gjeld eller synkende egenkapital, og kan sette inn tiltak i tide. Trenger du hjelp til å tolke tallene eller sette opp et solid årsregnskap, er en autorisert regnskapsfører en god investering.
Balansen viser hva aksjeselskapet eier og hvordan det er finansiert på et bestemt tidspunkt. Eiendeler er alltid lik egenkapital pluss gjeld. Ved å dele eiendelene i anleggsmidler og omløpsmidler, og finansieringen i egenkapital og gjeld, får du et klart bilde av soliditet og likviditet. Enkle nøkkeltall som egenkapitalandel og likviditetsgrad gjør balansen til et nyttig styringsverktøy.
Vil du forstå balansen bedre eller trenger hjelp til årsoppgjøret? Ta kontakt med Ecora, så hjelper vi deg med å sette opp og tolke regnskapet for aksjeselskapet ditt.
Ecora Regnskap hjelper deg med regnskap, lønn, skatt og rådgivning. Ta kontakt for en uforpliktende prat.
Ta kontakt
