Mange bedriftseiere tenker kanskje at et godt resultat automatisk betyr at økonomien er sunn, men det er ikke alltid så enkelt. En bedrift kan faktisk vise overskudd på papiret selv om kontoen er tom, eller motsatt – stå med røde tall i regnskapet, men likevel ha penger på bok.
Kort fortalt: Forskjellen mellom likviditet og resultat handler om tid. Resultat viser lønnsomhet ut fra når inntekter og kostnader oppstår, mens likviditet handler om de faktiske pengene som går inn og ut av kontoen.
Å skjønne denne forskjellen er helt avgjørende for å holde bedriften sunn. Resultatbudsjettet forteller deg om bedriften tjener penger over tid, mens likviditetsbudsjettet viser om det er nok kontanter til å betale regninger når de forfaller.
Begge deler trengs hvis du vil ha et skikkelig bilde av økonomien.
Denne artikkelen prøver å forklare hvordan likviditet og resultat fungerer, hvorfor de måles forskjellig, og hvordan du faktisk bruker begge budsjettene i praksis.
Når du forstår forskjellen, blir det lettere å unngå overraskelser og ta bedre økonomiske valg.
Resultat og likviditet måler to helt forskjellige sider av økonomien i en bedrift. Du trenger begge for å vurdere hvor frisk bedriften egentlig er.
Resultat handler om lønnsomhet over tid. Likviditet handler om hvor mye penger du faktisk har tilgjengelig akkurat nå.
Resultat viser om bedriften tjener eller taper penger. Du regner det ut ved å trekke kostnader fra inntekter i en periode.
Hvis inntektene er større enn kostnadene, får du overskudd. Hvis det er motsatt, får du underskudd.
Likviditet handler om hvorvidt bedriften har nok penger til å betale regninger når de forfaller. Det handler om kontantstrøm og evnen til å betale i tide.
En bedrift med god likviditet kan betale leverandører, lønn og andre utgifter når de må.
Forskjellen mellom disse to er viktig. Resultat måler inntekter og utgifter etter når de oppstår. Likviditet måler når pengene faktisk bytter hender.
Du vurderer overskudd og underskudd gjennom resultatregnskapet. Dette dokumentet viser alle inntekter og kostnader i en valgt periode, som regel et år.
Bedriften regner ut bruttofortjeneste, driftsresultat og netto resultat for å se hvor mye som blir igjen etter alle utgifter.
For å vurdere betalingsevne ser du på kontantstrømmen og likviditetsgraden. Kontantstrømoppstillingen viser inn- og utbetalinger i perioden.
Likviditetsgraden regner du ut ved å dele omløpsmidler på kortsiktig gjeld.
| Mål | Hva det viser |
|---|---|
| Resultat | Lønnsomhet over tid |
| Likviditet | Evne til å betale regninger nå |
| Overskudd | Inntekter større enn kostnader |
| Betalingsevne | Tilgang til penger når det trengs |
En bedrift kan faktisk ha overskudd, men likevel mangle penger til å betale regningene. Det skjer fordi inntektene ikke alltid betales med en gang.
Kunder kan kjøpe på kreditt, og betalingen kommer kanskje først senere. Bedriften fører inntekten når salget skjer, men får ikke pengene før kunden faktisk betaler.
Det motsatte kan også skje. En bedrift kan ha god likviditet uten å gå med overskudd. Det skjer for eksempel hvis bedriften selger eiendeler eller tar opp lån.
Da øker pengestrømmen, men det betyr ikke at driften går i pluss.
Bedriften trenger resultat for å overleve på sikt. Uten overskudd kan du ikke vokse eller gi eierne noe tilbake.
Samtidig må bedriften ha likviditet for å klare seg fra dag til dag. Uten penger på konto stopper driften, selv om du har overskudd på papiret.
La oss si at en bedrift selger varer for 100 000 kroner på kreditt i januar. Inntekten på 100 000 kroner føres i resultatregnskapet i januar.
Men hvis kunden ikke betaler før i mars, kommer innbetalingen først i kontantstrømmen i mars. Resultatet i januar ser bra ut, men likviditeten forbedres ikke før flere måneder senere.
Tenk deg at en annen bedrift kjøper maskiner for 500 000 kroner kontant. Hele utbetalingen på 500 000 kroner påvirker likviditeten med en gang.
Men i resultatregnskapet fordeler du kostnaden over flere år gjennom avskrivninger. Kanskje bare 100 000 kroner belastes resultatet det første året.
Hvis bedriften betaler leverandører før kundene betaler, får du et likviditetsgap. Utbetalingene skjer før innbetalingene.
Da kan det oppstå problemer, selv om bedriften går med overskudd. Du må kanskje låne penger eller bruke oppsparte midler for å dekke utgifter mens du venter på kundebetalinger.
Bedrifter bruker resultatbudsjett og likviditetsbudsjett til forskjellige ting i styringen av økonomien. Resultatbudsjettet fokuserer på inntekter og kostnader fordelt på perioder, mens likviditetsbudsjettet viser reelle inn- og utbetalinger.
Et resultatbudsjett, eller driftsbudsjett, viser forventede inntekter og kostnader for en bestemt periode. Du bygger budsjettet på periodisering.
Det betyr at inntekter og kostnader føres når de opptjenes eller påløper, ikke når pengene faktisk betales.
Resultatbudsjettet inneholder blant annet salgsinntekter, varekostnader, driftskostnader som lønn og arbeidsgiveravgift, og finansposter som renter.
Målet er å vise om virksomheten går med overskudd eller underskudd.
Periodisering gjør at fakturaer påvirker budsjettet når de sendes ut, ikke når kunden betaler.
Hvis for eksempel et aksjeselskap selger varer i januar, føres inntekten i januar, selv om kunden har 30 dagers betalingsfrist.
Merverdiavgift (mva) er vanligvis ikke med i resultatbudsjettet. Det samme gjelder investeringer i varige driftsmidler – de fordeles over tid gjennom avskrivninger.
Et likviditetsbudsjett viser forventede innbetalinger og utbetalinger fordelt på måneder eller uker. Det gir deg oversikt over kontantstrøm og betalingsevne i hver periode.
Innbetalinger inkluderer bare fakturaer som faktisk betales, ikke bare sendes ut. Kredittid avgjør når pengene faktisk kommer inn.
Utbetalinger dekker alle faktiske betalinger som lønn, leverandørfakturaer, skatt, mva og arbeidsgiveravgift.
Likviditetsprognosen starter med inngående saldo på bankkontoen. Så legger du til innbetalinger og trekker fra utbetalinger for å finne utgående saldo.
Denne saldoen viser hvor mye likvide midler bedriften har tilgjengelig.
Regnskapsførere pleier å anbefale at du tar med mva-oppgjør, siden det påvirker pengestrømmen direkte. Husk å ta med lån og avdrag på lån – i motsetning til resultatbudsjettet, hvor kun renter føres.
Resultatbudsjettet viser lønnsomhet. Likviditetsbudsjettet viser om bedriften har penger til å betale regningene.
Du kan faktisk vise overskudd i resultatbudsjettet, men likevel ha problemer med likviditeten.
Hovedforskjeller i praksis:
| Område | Resultatbudsjett | Likviditetsbudsjett |
|---|---|---|
| Tidspunkt | Når inntekt opptjenes/kostnad påløper | Når betaling faktisk skjer |
| Mva | Ikke inkludert | Inkludert i betalinger |
| Investeringer | Avskrivninger over tid | Fullt beløp ved kjøp |
| Lån | Kun renter | Avdrag og renter |
| Formål | Vise lønnsomhet | Vise betalingsevne |
Budsjetteringsperioden er som regel ett år for begge budsjetter. Mange deler likevel opp likviditetsbudsjettet i kortere perioder for å ha bedre kontroll på pengestrømmen.
Utestående fordringer lager ofte gap mellom resultat og likviditet. Bedriften selger varer og fører inntekten, men pengene tikker ikke inn før kunden faktisk betaler.
Lang kredittid hos kundene gjør dette enda mer krevende. Det kan være frustrerende å vente på betaling, og det påvirker likviditeten direkte.
Sesongvariasjoner gir også egne utfordringer. Bedrifter som selger mye i desember må først betale varekostnad og mva, mens de venter på at kundene gjør opp fakturaene i januar.
Dette krever skikkelig planlegging av kassekreditt eller annen finansiering. Uten god oversikt kan bedriften fort havne i trøbbel.
Arbeidsgiveravgift og skatt må bedriften betale på faste tidspunkt. Ofte skjer det flere måneder etter at kostnaden faktisk har oppstått.
Disse store utbetalingene må man ta med i likviditetsbudsjettet. Litt ekstra oppmerksomhet her kan spare mye stress senere.
Likviditetsgrad 2 (omløpsmidler minus varelager delt på kortsiktig gjeld) gir et mer nyansert bilde av betalingsevnen. Mange regnskapsførere kombinerer de ulike budsjettene for å gi bedriften bedre økonomisk styring og for å unngå likviditetsproblemer.
