Arbeidsgiveravgift er noe alle norske arbeidsgivere må betale på lønn og godtgjørelse til ansatte. Denne avgiften går rett til å finansiere folketrygden, som dekker velferdsordninger som sykepenger, pensjon og arbeidsledighetstrygd.
For mange bedriftseiere virker dette kanskje komplisert, men egentlig er systemet mer oversiktlig enn det først ser ut som.
Arbeidsgiveravgift er en prosentandel av lønnen som bedriften betaler til staten. Satsen varierer fra 0 til 14,1 prosent, avhengig av hvilken sone bedriften holder til i.
De fleste selskaper i større byer må betale den høyeste satsen på 14,1 prosent, mens bedrifter i distriktene får lavere satser eller slipper avgiften helt. Dette er en utgift man får skattefradrag for.
Her får du en enkel gjennomgang av hva arbeidsgiveravgift er, hvordan man regner den ut, og hvordan bedriften rapporterer og betaler avgiften. Jeg har også tatt med en oversikt over soner, satser og frister som gjør det lettere å håndtere denne kostnaden.
Arbeidsgiveravgift er noe norske arbeidsgivere betaler på ansattes lønn til staten. Satsen varierer mellom 0 og 14,1 prosent, alt etter hvor bedriften ligger.
Man regner avgiften på grunnlag av bruttolønn, pensjon, feriepenger og andre godtgjørelser.
Arbeidsgiveravgift (ofte kalt AGA) er en obligatorisk avgift som arbeidsgivere betaler til staten. Du regner den ut som en prosentandel av alt du utbetaler til ansatte.
Formålet? Å finansiere folketrygden. Folketrygden dekker velferdsordninger som pensjon, sykepenger og arbeidsledighetstrygd.
Alle som mottar lønn eller pensjon i Norge er med i folketrygden.
Reglene for arbeidsgiveravgift finner du i folketrygdloven § 23-2. Arbeidsgiver må selv beregne, rapportere og betale avgiften.
Skatteetaten følger med for å sikre at bedriftene betaler riktig beløp.
Myndighetene har delt Norge inn i soner for å støtte distriktene. Bedrifter utenfor byene får lavere satser, og det skal gjøre det lettere å skape arbeidsplasser der.
De fleste former for godtgjørelse til ansatte gir grunnlag for arbeidsgiveravgift. Dette inkluderer:
Det finnes noen unntak. Utbetalinger til selvstendig næringsdrivende omfattes ikke. Enkelte ytelser og naturalytelser kan også være fritatt.
Arbeidsgivere rapporterer avgiftsgrunnlaget hver måned gjennom A-meldingen. Det er lurt å ha god oversikt over alle utbetalingene som inngår i grunnlaget.
Norge er delt inn i fem soner med ulike satser for arbeidsgiveravgift. Hvor mye du må betale, kommer an på hvor bedriften driver virksomheten.
| Sone | Sats | Område |
|---|---|---|
| Sone 1 | 14,1% | Oslo og store byer |
| Sone 1a | 14,1% | Enkelte kommuner |
| Sone 2 | 10,6% | Deler av Østlandet og Vestlandet |
| Sone 3 | 6,4% | Mindre sentrale kommuner |
| Sone 4 | 5,1% | Distriktskommuner |
| Sone 5 | 0% | Utvalgte distriktskommuner |
Du regner ut arbeidsgiveravgiften ved å multiplisere avgiftsgrunnlaget med riktig sats. For eksempel: En bedrift i sone 1 med 50 000 kroner i bruttolønn må betale 7 050 kroner i arbeidsgiveravgift (50 000 x 14,1%).
Hvis en ansatt får lønn over 750 000 kroner i året, må bedriften betale 5 prosentpoeng ekstra arbeidsgiveravgift på beløpet over 750 000.
Eksempel 1 – Bedrift i sone 1:
En ansatt har 45 000 kroner i bruttolønn hver måned. Bedriften holder til i Oslo (sone 1) og bruker satsen på 14,1%. Arbeidsgiveravgiften blir 6 345 kroner (45 000 x 0,141).
Eksempel 2 – Bedrift i sone 4:
En ansatt tjener 38 000 kroner i måneden. Bedriften ligger i en distriktskommune i sone 4, så satsen er 5,1%. Arbeidsgiveravgiften blir da 1 938 kroner (38 000 x 0,051).
Eksempel 3 – Med feriepenger:
En ansatt har bruttolønn på 50 000 kroner og opptjente feriepenger på 6 000 kroner. Den totale inntekten er 56 000 kroner. I sone 2 med sats på 10,6% blir arbeidsgiveravgiften 5 936 kroner (56 000 x 0,106).
Eksempel 4 – Høy lønn med ekstra avgift:
En ansatt tjener 800 000 kroner i året. Beløpet over 750 000 kroner (altså 50 000 kroner) får ekstra arbeidsgiveravgift på 5%. Du betaler vanlig sats på hele beløpet, pluss ekstra avgift på det som overstiger 750 000.
Arbeidsgivere må rapportere arbeidsgiveravgift hver måned via a-meldingen. Betalingen skjer bare seks ganger i året.
Det lønner seg å bruke et lønnssystem og ha orden på bokføringen. Da blir prosessen enklere, og du unngår feil.
Du rapporterer arbeidsgiveravgift hver måned gjennom a-meldingen. Den sendes enten via Altinn eller direkte fra lønnssystemet til Skatteetaten.
A-meldingen må leveres innen den 5. i måneden etter at lønnen er utbetalt. Betaler du lønn i januar, må du sende a-meldingen innen 5. februar.
Lønnssystemet regner ut arbeidsgiveravgiften automatisk, basert på hvor virksomheten holder til.
Mange bruker lønnssystemer som sender a-meldingen for deg. Det sparer deg for mye arbeid. Hvis du ikke har et slikt system, må du sende inn manuelt via Altinn.
A-meldingen inneholder både forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Den viser også andre lønnskostnader, som feriepenger og pensjonsordninger.
Skatteetaten bruker denne informasjonen til å regne ut hvor mye bedriften skal betale.
Du betaler arbeidsgiveravgift seks ganger i året, altså annenhver måned. Forskuddstrekk betaler du innen neste virkedag etter lønnsutbetaling.
Betalingsterminer for arbeidsgiveravgift:
Du må selv opprette et KID-nummer for betaling. Det fikser du på Skatteetatens nettsider. KID-nummeret sørger for at betalingen blir registrert riktig.
Du får ikke faktura for arbeidsgiveravgift. Det er ditt ansvar å regne ut riktig beløp og betale innen fristen.
Hvis du betaler for sent, kan du få rentetillegg. Det er kjedelig, så det lønner seg å følge med på fristene.
Lønnssystemer gjør lønnskjøring mye enklere, og de regner ut arbeidsgiveravgiften automatisk. Systemet bruker rett sone og sats, basert på adressen til virksomheten.
Bokføringen av arbeidsgiveravgift følger en fast kontoplan:
| Konto | Beskrivelse |
|---|---|
| Konto 5400 | Arbeidsgiveravgift (kostnad) |
| Konto 2770 | Skyldig arbeidsgiveravgift |
| Konto 5405 | Arbeidsgiveravgift på feriepenger |
| Konto 2785 | Skyldig arbeidsgiveravgift på feriepenger |
Når du kjører lønn, bokfører du arbeidsgiveravgiften som en kostnad på konto 5400. Samtidig registrerer du beløpet som en gjeld på konto 2770.
Når betalingen skjer, nullstiller du gjeldskontoen.
Private uttak fra enkeltpersonforetak har ikke arbeidsgiveravgift. Dette misforstår mange. Men hvis du eier et aksjeselskap og tar ut lønn, må du betale arbeidsgiveravgift av egen lønn.
Overraskende mange arbeidsgivere glemmer å betale arbeidsgiveravgift på feriepenger. Feriepenger regnes faktisk som en del av lønnskostnadene, så de skal ha avgift.
Regnskapsførere legger ofte merke til at folk glemmer dette. Er det egentlig så rart, med alle detaljene man må huske på?
En annen feil mange gjør, er å velge feil sone. Satsen varierer jo fra 0% til 14,1%, avhengig av hvor bedriften holder til.
Det er lurt å sjekke at lønnssystemet har riktig adresse, så slipper du overraskelser.
Sjekkliste for arbeidsgivere:
Du kan koble lønnssystemet til nettbanken for å betale direkte. Det gjør det faktisk mye enklere å betale i tide.
Systemet viser også hvor mye du skal betale hver termin. Det sparer deg for mye hoderegning.
Skatteetaten sender deg varsel hvis a-meldingen ikke stemmer med tidligere rapporter. Da bør du virkelig dobbeltsjekke tallene.
Rett opp feil så raskt du kan, ellers risikerer du purring og rentetillegg.
