Publisert Sist oppdatert
Et holdingselskap er et aksjeselskap som eier aksjer i andre selskaper, ofte kalt datterselskap. Mange stifter holdingselskap i Norge for å organisere investeringer, redusere risiko og skape en konsernstruktur mellom eier- og driftsselskap.
Alle holdingselskap i Norge må føre regnskap etter lover og regler, selv om de ikke driver med ordinært kjøp og salg av varer og tjenester. Hovedaktiviteten handler om å forvalte eierskap og investeringer, men regnskapet må likevel følge både regnskapsloven og skatteloven, og selskapet må utarbeide et årsregnskap hvert år.
Mange synes regnskap for holdingselskap virker komplisert, men det er ofte enklere enn man tror så lenge man forstår hvordan det fungerer. Denne guiden forklarer hva som kreves, hvordan du gjennomfører regnskapsarbeidet i praksis, hvilke frister som gjelder, og hvordan utbytte, lån og egenkapital skal behandles.
Holdingselskap følger de samme reglene som andre aksjeselskap når det gjelder regnskap og rapportering. Det innebærer løpende bokføring gjennom året og utarbeidelse av et fullstendig årsregnskap etter regnskapsårets slutt.
Alle holdingselskap har både bokførings- og regnskapsplikt fordi de er registrert som aksjeselskap. Bokføringsplikten betyr at selskapet må føre regnskap over alle transaksjoner gjennom året – selv med svært lite aktivitet. Vil du forstå skillet bedre, kan du lese om hva bokføringsplikt innebærer og hvem som er regnskapspliktig i Norge.
Regnskapsplikten går litt lenger: selskapet må utarbeide et fullstendig årsregnskap med balanse, resultatregnskap og noter. Mange holdingselskap regnes som «små foretak» etter regnskapsloven og slipper dermed å lage årsberetning, men selve årsregnskapet må uansett leveres. Regnskapet skal følge god regnskapsskikk.
Balansen viser hva selskapet eier og skylder på et bestemt tidspunkt. Investeringer i datterselskap føres som finansielle anleggsmidler når eierforholdet er langsiktig, og egenkapitalen endrer seg når selskapet får inn kapital, tjener penger eller deler ut utbytte. Resultatregnskapet viser inntekter og kostnader for året.
Resultatregnskapet for et holdingselskap er ofte enklere enn for et driftsselskap. De fleste inntektene kommer fra utbytte fra datterselskaper, mens kostnadene gjerne handler om regnskapsfører, revisor og andre administrative utgifter. Notene gir tilleggsinformasjon som forklarer tallene – for eksempel oversikt over datterselskap, aksjer og nærstående transaksjoner.
Små holdingselskap kan velge bort revisjon hvis de er under terskelverdiene for driftsinntekter, balansesum og antall ansatte. Eier selskapet imidlertid store verdier eller har konsern, kan revisjonsplikt likevel inntreffe. Les mer om hvilke virksomheter som må ha revisor.
Den store fordelen med holdingstruktur er fritaksmetoden. Den gjør at aksjeselskap i stor grad slipper skatt på utbytte og gevinst fra aksjer i andre selskaper, slik at penger kan flyttes opp i holdingselskapet og reinvesteres uten løpende beskatning.
For utbytte fra datterselskap inntektsføres likevel 3 prosent (treprosentregelen), som beskattes med 22 prosent – en effektiv skatt på cirka 0,66 prosent. Eier holdingselskapet 90 prosent eller mer av datterselskapet (skattekonsern), faller også denne 3-prosenten bort. For aksjegevinster innenfor fritaksmetoden er gevinsten i praksis 100 prosent skattefri, men til gjengjeld gir tap ikke fradrag.
Dette gjør holdingselskap til et nyttig verktøy for å bygge kapital. Ønsker du å hente ut penger personlig, må du derimot ta utbytte ut av holdingselskapet, og da gjelder vanlig utbytteskatt på personlig hånd.
Holdingselskap må sende flere oppgaver til offentlige registre innen bestemte frister. Å holde oversikt sparer deg for gebyrer og tvangsmulkt.
Årsregnskapet sendes digitalt via Altinn til Regnskapsregisteret, som er en del av Brønnøysundregistrene. Leverer du for sent, påløper forsinkelsesgebyr som øker for hver måned. Har selskapet ansatte, kommer også månedlig lønnsrapportering via a-meldingen i tillegg.
| Del | Hva den viser |
|---|---|
| Balanse | Hva selskapet eier og skylder på et bestemt tidspunkt |
| Resultatregnskap | Inntekter og kostnader for året |
| Noter | Tilleggsinformasjon som forklarer tallene, som datterselskap og nærstående transaksjoner |
Utbytte er en vanlig måte å ta penger ut av et holdingselskap på. Generalforsamlingen vedtar hvor stort utbyttet blir, basert på fritt utbyttegrunnlag og selskapets økonomiske situasjon, og alle aksjonærer mottar utbytte ut fra eierandel. Vurderer du lønn i stedet, har vi laget en egen guide med regneeksempler for utbytte vs. lønn.
Selskapet kan også beholde overskuddet og styrke egenkapitalen i stedet for å dele ut utbytte – smart hvis du planlegger nye investeringer. Lån mellom holdingselskap og driftsselskap forekommer ofte, men alt må dokumenteres grundig og ha markedsmessige vilkår (riktig rente og tilbakebetalingsplan). Låner aksjonærer penger fra selskapet, regnes det som utbytte skattemessig og beskattes deretter.
Egenkapitalen påvirkes av årets resultat, kapitalinnskudd fra eierne og utdelinger som utbytte. En solid egenkapital gir selskapet mer fleksibilitet for fremtidige investeringer og oppfyller aksjelovens krav til forsvarlig egenkapital.
Mange tror at et holdingselskap uten aktivitet slipper papirarbeidet, men selv et «sovende» holdingselskap har full bokførings- og regnskapsplikt og må levere skattemelding, aksjonærregisteroppgave og årsregnskap hvert år.
Skattemessig betaler et slikt selskap likevel ofte svært lite: utbytte fra datterselskap er nesten skattefritt gjennom fritaksmetoden, med en effektiv sats rundt 0,66 prosent, og aksjegevinster er i praksis skattefrie. Skatten utløses først når du tar pengene personlig ut av holdingselskapet.
Det er ikke lovpålagt å bruke regnskapsfører til holdingselskapet, men mange velger det likevel. Reglene rundt utbytte, lån, fritaksmetoden og frister er enkle å trå feil på, og en regnskapsfører sikrer korrekt rapportering og sparer deg for tvangsmulkt.
Regnskap for holdingselskap er i praksis vanlig aksjeselskapsregnskap: full bokførings- og regnskapsplikt, et årsregnskap med balanse, resultat og noter, og faste frister for skattemelding (31. mai), aksjonærregisteroppgave (31. januar) og innsending til Regnskapsregisteret (31. juli).
Den store fordelen er fritaksmetoden, som lar selskapet samle og reinvestere kapital nesten skattefritt. Når du holder dokumentasjonen ryddig – særlig rundt utbytte, lån og egenkapital – blir både rapporteringen og skatteoppgjøret enkelt. Er du i tvil, lønner det seg å la en regnskapsfører ta seg av oppgjøret.
Ecora Regnskap hjelper deg med regnskap, lønn, skatt og rådgivning. Ta kontakt for en uforpliktende prat.
Ta kontakt